MILITÆRT KULTURMINNE

Luftvernkanonposten på Hesteberget
Festningsartilleriet. Skyteskole 1923, og Rekruttskolens utdannings og øvingsanlegg på Jeløy, 1923 – 1925.

Kanonstillingen på Hesteberget ble besluttet opprettet høsten 1922, og sto klar til bruk på forsommeren 1923. Byggearbeidet ble utført for Festningsartilleriet og ledet av Festningsingeniørkompaniet på Oscarsborg – først som en provisorisk kanonstilling og en mitraljøsestandplass for gjennomføring av årets Skyteskole. I løpet av august samme år ble anlegget trolig utvidet med et kommandoplasskur til en kanonpost og ble et utdannings- og øvingsanlegg for skole- og øvingsskyting mot luftmål.

På denne tiden ble Festningsartilleriets Rekruttskoles luftvernkurs midlertidig flyttet fra Oscarsborg til Jeløy. Valget om å plassere stillingen her var todelt. Det var tidvis plassmangel på Oscarsborg festning, og mulighetene for å drive skole- og øvingsskyting mot luftmål fra festningens øvingsstilling anlagt i 1920 ble ansett som svært utfordrende og uforsvarlig inne i den trange Kristianiafjorden.

Her på Hesteberget var det gode sikt- og skyteforhold utover sjøen mot Breiangenbassenget, slik at all nødvendig utdanning, trening og øving kunne gjennomføres sikkert innenfor den skytesektoren som var bestemt brukt.

Stillingen var bestykket med en franskprodusert 7,5 cm L/36 hurtigskytende feltkanon M/1897 (Puteaux) montert på plattformstativ M/1915. I Norge ble dette benevnt «Det 7,5 cm antiballonskyts (Feltkanon med platformaffutage)», som senere ble forkortet til 7,5 cm Plattformkanon M/1897 (Puteaux).

7,5 cm anti-ballongkanon L/36, M/1897, med plattformaffutasje (Puteaux) i brønnstilling på Håøya ved Oscarsborg festning i 1918. Bilde fra kanonens reglement fra 1917. Fotograf ukjent. Rentegning: E. Fundingsrud.

Praktisk skuddvidde var 9.500 meter, men på grunn av begrensninger i sikteinstrumenter og lyskastere var praktisk skyteavstand satt til 5.000 meter. Kanonbrønnen her ble anlagt som et «billig» provisorium bygget av stein og plassert oppå bakken. Skyting skulle fortas kun i en begrenset sektor, og derfor ble bare halvparten av stillingen bygget.

Målene det skulle skytes mot med både kanon og mitraljøser var store ballonger, eller kurver som hang under disse. Men målmateriellet som ble anskaffet i 1917 var hovedsakelig brukt opp, og de gassfylte ballongene man mottok fra Oscarsborg til Skyteskolen i 1923 var utsatt for lekkasje. Dette førte til at det måtte skytes mot sprengsky (sky fra en granateksplosjon) med både kanon og mitraljøser.

Skarpskyting med plattformkanon M/1897 på Rakke skytefelt ved Stavern i 1935.
Forsvarsmuseets billedsamling. Fotograf ukjent

Mitraljøsestandplassen. Samtidig med anleggelse av kanonbrønnen etablerte Festningsartilleriet en skytebane for skyting mot luftmål med tunge mitraljøser.
Målområdet var fra nordvestlig til nordlig retning ut over sjøen.

Skyteøvelser med 10,15 mm tung Hotchkiss mitraljøse M/1898 mot luftmål med plattform for skytteren. Bildet er tatt under prøve- og forsøksskytingen fra statisk luftmålstativ i 1916. Festningsartilleriet. Fotograf: Ukjent

På mitraljøsestandplassen står fortsatt ett av de fire statiske luftmålstativene for Hotchkiss M/1898 mitraljøser. Disse ble satt opp for lav- og nærforsvar av luftvernkanonstillinger, slik at anlegget for øvingsskyting ble mest mulig likt de operative anleggene.

Original skisse av til det statiske mitraljøsestativet fra oktober 1916 tegnet av Distriktsingeniøren på Oscarsborg.
Faksimile. RAFA, Østlandets Sjøforsvarsdistrikts vollmesterarkiv.

Det finnes i dag synlige rester etter ytterligere to stativrør, ca. 15 m øst og vest for dette. Rester etter et fjerde stativrøret ligger trolig skjult i krattvegetasjonen øst for de tre andre stativene. Stativet mangler det dreibare sidebrettet som skytteren kunne sitte på, men de to ringene som dette var montert på er fortsatt på plass nederst på to av stativrørene.

Selve våpenfestet, kalt «Gaffelen», som skulle monteres på toppen av stativet fulgte våpensatsen, og ble ikke montert på stativrørene før mitraljøsene ble satt på plass før skarpskyting skulle starte.

Kommandoplassen ble trolig etablert høsten 1923 i et eget, enkelt skur som ble anlagt ca. 90 meter vest for kanonstillingen. Mellom denne og standplassen for mitraljøsene ligger tuftene etter skuret til kommandoplassen for utdannings- og øvingsanlegget. Herfra ble all våpeneksersis, driller og skyteøvelser med kanon og mitraljøser samt sikteinstrumenter ledet.
I tillegg ble telefonsambandet, søke- og kamplyskastere samt lytteapparatene – i den grad slikt ble brukt, ledet herfra.

Skuret var trolig oppført i noe forenklet form i forhold til hva skissen nedenfor viser, og det var også høyst trolig avdelt et eget mindre rom for skyteleder, instruktører, veiledere og sikkerhetskontrollører i skurets høyre del. Latrine og urinal var derimot fjernet fra skuret, og lå eksternt i forhold til dette.

Kommandoplasstroppen poserer med instrumenter og utstyr på banketten foran et kommandoplasskur.
Bilde fra kanonens reglement fra 1922. Fotograf ukjent.

Skisse fra forslaget til en kommandoplass for en operativ stilling som viser et innredet skur og sikteinstrumentenes plassering på banketten foran dette. Skissen, datert den 29/11 1917, er hentet fra Artillerichefens forslag til bygging av en kommandoplass til den operative luftvernkanonposten ved Varden på toppen av Håøya nord for Oscarsborg festning.
Faksimile, OFM/Kystartillerimuseet.

Kommandoplassen ble driftet av en egen kommandoplasstropp som besto av 1 offiser og 20 til 28 underoffiserer og menige artillerister, avhengig av hvor mange observasjonsposter som var bemannet. I tillegg kom personellet for betjening av søke- og kamplyskastere samt Goniometere (lytteapparater). Kommandoplasspersonellet opererte alle sikte- og måleinstrumentene for meteorologiske observasjoner, samband, ildledelse og skytetekniske støttefunksjoner.

De øvrige installasjonene i anlegget. På LIDAR-kartet nedenfor er alle funne rester og plassering av bygg, anlegg og installasjoner som var oppsatt for Festningsartilleriet i kanonposten for utdanning og trening på Hesteberget vist.

Kartverkets LIDAR-kart med inntegnede installasjoner, bygg og anlegg.

I 1926 ble all skole- og øvingsaktivitet flyttet til et nytt skolesenter på Rauøy fort. Etter dette var anlegget på Hesteberget ikke lenger i bruk, og i 1932 det ble nedlagt for godt.

Mer informasjon om anlegget finnes hos Hotell Jeløy Radio, Moss Kommune/byantikvaren og Moss bibliotek. Hefte med full historie kan kjøpes gjennom Hotell Jeløy Radio.

Erik © Fundingsrud.